Svensk mors brev til sin sønn
Kjære Sønn
Jeg skriver dette langsomt, fordi jeg vet at du ikke kan lese så fort. Vi bor ikke der vi bodde da du reiste, for din far hørte at de fleste ulykkene skjedde i hjemmet, så derfor har vi flyttet til et annet sted.
Jeg kan ikke fortelle deg den nye adressen, for de som bodde her før tok med veiskiltet og husnummeret da de flyttet, slik at de slapp å endre adressen sin.
Din far har forresten fått ny jobb. Han er kommet høyt på strå nå. Han har 800 mennesker under seg. Han klipper gresset på gravlunden.
Denne leiligheten har vaskemaskin. Første dagen puttet jeg fire skjorter i den og dro i snoren, men jeg har ikke sett dem siden.
Det var to lokk på den, men de har vi ikke bruk for på badet der maskinen står, så det ene bruker vi til brødfjøl.
Det andre var det stort hull i, så det har vi som ramme rundt bilde av bestefar. Senere har vi funnet ut at det ikke er en vaskemaskin, men fint fotbad-apparat. Du putter en fot oppi og vasker den ren, så drar du i snoren og får friskt vann til den andre foten.
Det har regnet to ganger denne uken. Tre dager første gangen, og fire dager andre gangen. Du husker den jakka du ba meg sende deg? Din tante sa at den ville være altfor tung å sende i posten med de store tunge knappene på, så vi klippet dem av og la dem i lommene.
Vi har fått et nytt brev fra begravelsesbyrået. De sa at hvis vi ikke betalte det siste avdraget på bestemors begravelse, så bærer det rett opp med henne.
Din søster fikk et barn nettopp. Jeg har ikke hørt om det ble en gutt eller en pike, så jeg kan ikke si om du er blitt onkel eller tante. Din onkel Johan som arbeider på destilleriet falt i en tønne med whisky.
Noen kolleger prøvde å dra han ut, men han greide å kjempe seg fri, så han druknet. Det tok lang tid, og han måtte på do to ganger mens det sto på. Vi kremerte han, men det tok tre dager før han slukket.
Tre av vennene dine kjørte utfor en bro og ut i elven. En kjørte, og de to andre satt på lasteplanet. Sjåføren greide å sveive ned vinduet og kom seg ut og svømte til lands, men de to andre fikk ikke ned lemmen på lasteplanet, så de druknet.
Da det ikke skjer så mye her, er det ikke noe mer å skrive om.
PS! Jeg skulle ha lagt noen penger i konvolutten, men da hadde jeg allerede limt den igjen.
PSS! Hvis du ikke mottar brevet, vær snill og si fra med en gang.
Jeg har det bare bra mor og far!
Kjære mor og far!
Vår troppfører har sagt at vi skal skrive til våre foreldre, i tilfelle dere hadde sett springfloden på TV og var bekymret.
Vi har det bra. Kun ett av teltene våre og to soveposer ble skyllet vekk. Det var heldigvis ingen som druknet, men det var fordi vi var oppe i fjellet og lette etter Flemming da det skjedde. Hils hans mor og far. Han kan ikke skrive pga gipsen. Jeg fikk lov til å fly med et av redningshelikopterene. Det var kult. Vi hadde sikkert aldri funnet ham i mørket hvis det ikke var for alle lynene."
Troppføreren ble sur på Flemming fordi han stakk av uten å si ifra til noen. Men Flemming svarte at han hadde sagt ifra, men det var samtidig med at vi slukket ilden, så det var sikkert ingen som hadde hørt ham. Visste dere at hvis man stiller en kanne med bensin inntil et bål så eksploderer den? All den våte veden ville ikke brenne før troppføreren hentet reservekannen fra bilen. Han skulle nok sjekket at den var tett først. Men vi var kjempeheldige, det var kun ett av teltene og noe av tøyet vårt som brant. Ingvild kommer til å se litt rar ut før håret hennes vokser ut igjen.
Vi er hjemme igjen på lørdag, hvis troppføreren får reparert bilen. Men det er ikke hans skyld at den ble ødelagt. Bremsene var nesten OK da vi kjørte, og som troppføreren sa: "Med et sånt gammelt vrak må man forvente at det er noe som går i stykker fra tid til annen." Det er nok derfor han ikke er forsikret. Vi synes det er en kul bil. Jeg visste ikke at man kunne bruke en gammel taxi til speidere. Det er takstameter og alt mulig ennå. Men troppføreren sier at den skifter farge om natten. Han sier at den kjører svart, eller noe sånt. Han kjefter ikke på oss hvis vi møkker den til. De som ligger i bagasjerommet må bare ikke drikke av flaskene hans, og passe på at de ikke stikker seg på kanylene. På vei opp hit fikk vil lov til å kjøre i hengeren på skift. Helt til politiet stoppet oss og ga oss en bot. Troppføreren er en kul fyr.
Ta det med ro, han er kjempegod til å kjøre bil. Når han er edru lar han Petter kjøre sånn at han kan lære det. Men han lar ham kun kjøre når det ikke er noen annen trafikk på veien. Men på disse smale fjellveiene er det ikke plass til andre enn oss likevel, så det er greit nok.
I dag tidlig badet de andre fra klippene og svømte i sjøen. Troppføreren ville ikke la meg bade når jeg ikke kunne svømme, og ikke Flemming heller pga gipsen, for den ville tynge ham for mye ned. I stedet fikk vi lov til å ta en kano og dra på andre siden av sjøen. Man kan fortsatt se trærne på bunnen av sjøen etter springfloden. Troppføreren er inmari kul, ikke så pinglete som den forrige. Han ble ikke engang sur over at vi hadde gjemt redningsvestene. Bare over at kanoen fikk en del skrammer der som bjørnen hadde satt tennene i. Flemming har forresten ikke flere rene bukser, så han må gå uten.
Gjett hva?? Vi har allerede fått kunnskapsmerket for førstehjelp. Da Knut dykket i sjøen og skar seg på noe rustent søppel lærte vi hvordan man skal årelate folk og operere med en dolk. Og Nikolai og Lise har kastet opp i en uke. Troppføreren sier at det nok er matforgiftning fordi de spiste den grillkyllingen som lå i hanskerommet i bilen. Troppføreren sier at den kun var 14 dager gammel så den skulle være bra nok. Den var jo pakket inn, så han har sikkert rett. Finnes det også grønne kyllinger? Troppføreren sier at det var de alltid i fengselet da han satt inne. Jeg er så glad for at han brøt seg ut og ble vår troppfører i stedet. Er livstid lenge å sitte i fengsel? Han sier ofte at det er mange ting som har forandret seg siden sist han var ute.
Jeg må slutte nå. Karsten og jeg skal stikke inn til byen for å poste brevene våre og kjøpe flere patroner til troppføreren.
Bare ta det med ro, vi har det fint.
Med kjærlig hilsen Raine!
En soldat, stasjonert i Libanon, fikk et brev fra sin kjæreste i Molde. Hun skrev som følger:
" Kjære Morten
Jeg må dessverre bryte opp vårt forhold. Avstanden er så altfor stor. I tillegg har jeg vært utro to ganger selv om det ikke betydde noe for meg. Føler at dette ikke er rettferdig for verken deg eller meg. Kan du returnere bildet jeg har sendt deg.
Mona. "
Soldaten, som selvfølgelig synes dette var vondt, spurte så sine soldat venner om en liten tjeneste. Kunne han få låne noen bilder av kjærester, søstre, kusiner etc? Etter å ha samlet sammen alle bildene, 57 i tallet, (han plukket selvfølgelig ut kun bilder av de flotteste jentene) skrev han følgende notat og puttet i en konvolutt sammen med bildene:
" Kjære Mona
Jeg beklager men jeg kan ikke helt plassere deg. Kan du ta ut ditt bilde av bunken og sende resten i retur. Ta vare på deg selv.
Morten "